Første lovlige NM-turnering i poker i Norge
    B
Date: Nov 19, 2015
Added By: 1stspade
Last Date: May 26, 2016
Category:  Live Tournaments
Original Date: Nov 19, 2015

Gardermoen, 19. nov. 2015

 

 

Dette er noe jeg og sikker mange andre har ventet på lenge. Endelig skal vi få lov til å spille poker i Norge helt lovlig. Det har jo blitt jobbet lenge for dette fra både politikere, spillere og ikke minst Norsk Pokerforbund.

 

 
 

Spillelokalet på Thon Hotel Oslo Airport er supert. Et av de beste jeg har sett noe sted. Super lufting og nytt, og med kvalitet på alt (kanskje med unntak av stolene som var litt harde og hadde lite fleksibilitet). Vegard Nygaard og undertegnede snakket litt om det før start og vi var ikke helt fornøyde. Men det viste seg at stolene faktisk var litt bedre enn forventet, så alt i alt så kan vi ikke på noen måte klage på noe som helst i selve spillerommet.

 

Første turnering (av 3) i årets NM på norsk jord er Omaha Pot Limit (PLO). For å være helt ærlig så er dette ikke i nærheten av å være mitt beste spill. Faktisk så er det sånn at når jeg spiller 8-game så regner jeg det som mitt dårligste spill og det er også det jeg oftest ryker i når jeg spiller disse turneringene. I tillegg så har jeg helt nøyaktig null (0) casher live i PLO. Men jeg gir ikke opp av den grunn!

 

Til sammen stilte hele 324 spillere til start (inkludert 2 timer sen registrering). Dette er det største antallet som har spilt i en PLO turnering for nordmenn noen gang, og det lover godt både for denne turneringen, NM som helhet og ikke minst for pokeren i Norge.

 

Jeg startet på et bord med mange trivelige spillere. Raymond  Forsland var den av motspillerne jeg kjente best til siden han har spilt NM i mange, mange år. Xray, som han kalles, er ikke førstevalget mitt å ha på bordet, utelukkende fordi han er en dyktig spiller. En annen som kommer inn i samme kategori er Tarjei Forus. Han er alltid blid og hyggelig, men kan være veldig slitsom å spille mot. Han satt to plasser vil venstre for meg dessuten, så dette kunne bli slitsomt.

 

 
 
 
 
 

Fra start gikk det bra. Jeg vant ganske mange små potter og bygde chipstacken fra  start og hadde det gøy. Det satt en slitsom spiller mellom Tarjei og meg som ikke likte å kaste. Han traff godt og satt press på alle. Jeg har ikke spilt mot han før, men tror han het Thorkildsen til etternavn. Han ga ingen fred på bordet og bygde veldig raskt fra start. Han var ikke en spiller jeg likte å ha til venstre for meg i det hele tatt. Han spilte dog i overkant aggressivt og viste sågar en bløff mot Xray. Det skulle han nok ikke ha gjort, for det gikk ikke lang tid før han ble straffet hardt og doblet opp Raymond. For egen del var det litt bra og litt dårlig. Å ha en Xray på bordet med mye chips er noe dritt! Han er god til å sette press og har for mye erfaring i PLO.

 

Det var nettopp mot Raymond jeg skulle gå på min første smell. Jeg synte en 3-bet fra ham med J-10-8-7 med J-10 i spar. Han hadde 3-bettet veldig lite og jeg satte ham på en kruttsterk hånd som trolig inkluderte to ess. Da floppen kom A-Q-8 med to spar og en ruter så var jeg usikker på hvordan jeg skulle gå frem. Xray bød tungt i front, og jeg var nesten sikker på at han hadde AAxx. Kast var selvsagt ikke aktuelt. Hadde det vært et cash game så hadde jeg ofte fått på deigen i denne situasjonen, men i turnering så liker jeg ikke å risikere turneringen når jeg tror han andre har topp tress og ikke kan kaste, så jeg endte opp med å syne. På turn kom ruter 7. Xray bød nesten full pott i front og jeg måtte gi opp. Han viste opp nettopp AA og hadde også plukket opp et flushedrag i ruter. Her hadde jeg fort røket om jeg hadde spilt mer aggressivt. Jeg var for første gang under start stack (som var 20k) med mine 16k. Men jeg var i høyeste grad i live, og jeg var fornøyd med det.

 

Inn direkte til høyre for meg kom Anders Schou som jeg traff for noen uker siden under ”Battle of Malta”, eller rettere sagt på en nattklubb på Malta sammen med andre pokerspillere. En veldig sympatisk ung mann som viste seg å også være en god PLO spiller. Han spilte mange hender og slapp meg sjelden inn i spillet. Det er jo sånn i poker at det er ganske slitsomt å ha gode aktive spillere på begge sider av en. Det er ikke alltid posisjon hjelper så mye hvis den til høyre for deg er veldig aktiv og samtidig god. Spesielt ikke hvis du har en til venstre som også er aktiv og godt kan 3- og 4-bette i hytt og gevær.

 

Villbassen til venstre for meg ble litt for vill og røyk ut etter en del smeller. Inn i hans sete kom ingen ringere enn ringreven Frode Fagerli. Frode er, som de fleste vet, arrangør av ”det andre” NM som har pågått siden 2002. Han har av mange, meg selv inkludert, blitt ”mobbet” for å være en dårlig spiller, men han er solid og seig og slettes ingen drømmemann å ha på bordet. Dog veier det sosiale ved å ha Frode på bordet opp for mye. Det blir alltid mye smil og latter og pokeren blir rett og slett mye gøyere med pokergeneralen rundt bordet.

 

Det tok ikke alt for lang tid før dette bordet ble brutt opp. Litt dumt da vi hadde det veldig gøy, men også greit siden det var enklere motstand andre steder i lokalet.

 

 
 

Da jeg kom til nytt bord, med  verdens hyggeligste pokerpappa Leif Eddy Iversen, gikk ting bedre. Jeg fikk litt gode hender fra start og spilte dem alle og vant hver eneste én av dem. PLO var plutselig veldig gøy og stacken vokste sakte men sikkert og med liten risiko. Jeg åpnet med litt flere varianter av hender da bordet tillot det.

 

Jeg spilte opp med K-9-7-6 double suited (med K-9 i ruter) og fikk syn av en to til venstre for meg, André Brobakken, samt Leif Eddy. Floppen kom med to ruter og et straight drag og jeg endte all-in mot André som hadde floppet tress i tiere. Blank turn, men ruter på river ga meg potten. Plutselig hadde jeg over 80k i stacken og alt så rosenrødt ut! Vi (eller i alle fall jeg) hadde det mye gøy på bordet og spøkte og spilte om hverandre.

 

 

Vi fikk Magnus Lund inn på bordet. Han er en sånn type som man helst ikke vil ha på bordet. Han er seig og litt sheriff og han satt en brems på mitt litt for ville spill. Det kan være det var positivt da jeg (og de andre på bordet) ga meg litt for frie tøyler, noe som kan føre til at man går på store smeller.

 

 

 

Jeg hadde rundt 90k i stacken da jeg byttet bord igjen, denne gang til bord 2, så jeg visste det ville være siste bordbytte da bordene ble brutt fra høyeste nummer først.  På det nye bordet var det flere gode spillere, inkludert han som fikk andre plass i årets NM Main event i Dublin, Espen Solaas, som i likhet med undertegnede er fra Kristiansand og også bunnsolide Petter Solli Berg, som for mange er bedre kjent for sine initialer PSB. Jeg var veldig glad jeg hadde han til høyre for meg. Han er en av dem som jeg respekterer mest av de norske turneringsspillerne. Ikke bare er han en veldig trivelig kar, men han spiller grisebra poker. Det som, i alle fall etter min mening, gjør han så god er at han et så utrolig dyktig på å risikere akkurat passe mye til enhver tid. Der har mange av oss mye å lære, meg selv inkludert.

 

 
 
 

Også på dette bordet fikk jeg lov til å herje fra start, og det tok ikke lang tid for jeg hadde over 100k i stacken. Mange ganger Norgesmester Torstein Iversen kom til bordet og fikk sete to plasser til venstre for meg. Han er heller ikke noen ønskemotstander, men er til gjengjeld en som er veldig hyggelig å snakke med. Han skrøt på seg at han var blitt tagget i to bilder på Facebook allerede, noe som ikke overrasket meg. Men han måtte innrømme at begge bildene var av Vegard Nygaard, så da var det kanskje ikke like mye stas. Torstein kjørte over bordet fra start. Jeg gikk i hi, mens PSB hentet frem pistolene. PSB hadde ganske liten stack når jeg kom til bordet, men bygde jevnt og trutt og fikk etter hvert en stor dobling mot Torstein. Igjen hadde jeg blandede følelser, både med tanke på pokeren og det sosiale. Jeg unner i høyeste grad Torstein en pengeplassering i en PLO-turnering, men vet også at han med mye chips ville pisket meg til krem utover kvelden. I stedet ble det jeg som skulle slå ut Torstein med Q-J-10-9 på 10-9-7 flopp mot Torsteins flushedrag som ikke traff.

 

 
 

Inn i hans sete kom Martin Riseng, en annen veldig dyktig spiller. Vi spilte ganske mange potter mot hverandre og for å være helt ærlig så følte jeg meg utspilt i et par potter. Å være ute av posisjon mot en såpass solid spiller var ikke gøy!

  

På siste blindenivå for kvelden så var det kast rundt til meg på knappen da jeg hadde K-K-Q-9 double suited i hjerter og spar, noe som er en krutthånd og som jeg selvsagt høynet med. Martin Riseng 3-bettet og jeg fant ut jeg skulle sette ham all-in. Han synte raskere enn lynet og jeg forsto øyeblikkelig at han selvsagt hadde AAxx, nærmere bestemt to sorte ess og Q-7 i hjerter. Han er ”ikke mer enn” 63 % favoritt når pengene går inn her, men det er mer enn nok (les: Alt for mye)! Blank flopp. Blank turn. Konge på river. Ding de lux! Jeg hadde flaks og spilte på nesten 250k.

 

Resten av kvelden gikk rolig for seg og jeg puttet 235k i posen til slutt. Det holdt til en fjerdeplass av de 53 eller 54 som er igjen. Det er milevis bak lederen, Basam Mousa, som har 480k, dog ikke langt fra nummer to, Armen Cimilji, som har 252k.

 

Jeg var strålende fornøyd etter en dag med god gli og mye hygge!

 

Vi starter igjen klokken 17 og jeg gleder meg som en unge! Dette skal blir gøy og gøyere!

 


COMMENT

TAG Blog
Please SignIn to Report this Tag

OVERAll RATINGS

There are no ratings yet.